Arktisk Canada kunne vært norsk

Av Asle Johansen

Asle Johansen driver meglerfirmaet Norsk Polarbefraktning. Han forteller i denne artikkelen at i 1949 og 1951 seilte selfangstskuta «Polarquest», som hans far var med, inn i noen av farvannene der Otto Sverdrup hadde seilt i 1898 til 1902 med «Fram».

Like før unionsoppløsningen i 1905 foretok kaptein Otto Sverdrup og hans mannskap på polarskuta «Fram» en reise i arktisk Canada. De annekterte landområdene, men det ble aldri fulgt opp av den norske stat.

-Skuta seilte opp Davis Stredet, Baffin Bukta og langs Baffin Land opp mot Thule, hvor de påtraff to polareskimo familier, i en fjor nord for Thule. Disse var fra kolonien Etha, verdens nordligste fastboende mennesker. Eskimoene var eldre mennesker med kun en yngre gutt sammen med seg. Dette var ekte polareskimoer som holdt på å bygge vinterhus, av stein og torv, men bodde i telt. De to polareskimofamiliene var også med å fisket polarrøye med garn. Dette er en meget interessant oppdagelse som jeg ikke kan minnes at Sverdrup nevner i sine beskrivelser. Polarrøye ville vært et viktig supplement, både som fersk mat og saltet, for oppbevaring. Mannskapet på «Polarquest» tok selv en god del polarrøye til eget bruk. Disse polareskimoene fortalte at de om vinteren kjørte over Ellesmere Island og fanget moskus.

På seilingen besøkte «Polarquest» nære områder ved Eilif og Amund Ringnes øyene, samt Ellesmere Island. Ishavsskipper og reder Ludolf Scheldrup sier til sitt mannskap, i det han ser innover land. «Her er det bare å sette en bulldoser i arbeid og rydde litt, så er det ferdig rullebane for fly». Akkurat her ligger i dag Eureka flyplass. «Polarquest» var også innom «Fram» sin vinterhavn (1901-1902) i bunnen av Gåsefjorden, et historisk sted. «Polarquest» var nok det første norske polarskip som besøkte dette stedet etter «Fram». Våren / forsommaren 1951 var det lite is i disse farvannene, noe en også kan se av bildene, det er ikke bare i den senere tid område har vært nesten isfritt. Under en av ilandstigningene fra «Polarquest» har min far, Håkon Johansen, fortalt at de fant messingbokser i oppmurte steinvarer som Sverdrup og hans mannskap hadde bygd. Inne i disse boksene lå det skriv hvor Sverdrup annekterte landområdet i den svensk-norske kongens navn. Alt ble lagt tilbake som de fant det.

Annet som ble funnet var en sammenrast og fraflyttet eskimoboplass, hvor takkonstruksjon og sperrer var av sidebein på hval. På Cherryøyene fant mannskapet på «Polarquest» eskimogravplasser. På slett berg lå det 20-30 små steinrauker, som antas å ha vært markeringer over døde. Ved en tilfeldig undersøkelse fant de en 10-15 cm lang hårflette, som ble lagt tilbake slik som de fant den. Hvor de døde var vites ikke, da benrester ikke kunne sees.

Annekteringen som ble foretatt i forbindelse med polarseilingen som i Otto Sverdrup gjorde, var jo i seg selv en bragd og behøver en oppresing, nå i disse årene hvor vi markerer polaroppdagerne og forskerne Fridtjof Nansen og Roald Amundsen. Ved seilingene til Sverdrup, i polare områder, skaffet han uvurderlige kunnskaper om is, strøm, temperatur og geografiske data. Et annet spørsmål er om kongeriket Norge har fått tilbake noen av boksene som var lagt ut, fra dagens eier Canada. Om ikke annet som et minne om en brytningstid der mennesker med stort pågangsmot og iver gjennomførte bragder av ufattelige dimensjoner, i små skip på oppdrag for en av verdens største polarnasjoner, i utforskning. Uten mulighet til, der å da, å holde nasjonen fortløpende oppdatert om fremdriften i polarseilingen og annekteringen, men måtte vente til de kom hjem, med skip og mannskap.

Det tok år før Sverdrup kunne avlegge en rapport om sin fantastiske reise. I dag har vi god kjennskap til områdene som var annektert. De inneholder verdifulle naturressurser av store verdien. Seilingen i de nevnte områdene for «Polarquest» hadde som formål å fangste hvalross, i tillegg til selfangst på Newfoundland. Det kan jo også opplyses at de skjøt isbjørn, men da prisen i Tromsø den gang var bare 15 kroner per skinn var ikke det lønnsomt.

«Polarquest» forliste lørdag den 23. februar 1957 på Islands sydkyst, nærmere Eldvatnsa i Vestre Skaptafellsyssel, også kaldt Islands skipskirkegård, på vei til fangstfeltet ved Newfoundland. Hele mannskapet på 25 ble berget i land. Landet Otto Sverdrup annekterte kunne i dag, og tidligere, ha gitt Norge et helt utrolig land og havrett med sokkel, og med enorme verdier. Vi mistet dette og Grønland med mer.